Man må øve

Vår-semesteret er så langt superfint ved Dancespace. De fleste klasser er i gang med forberedelser til sommer-forestillinger, men det som vises i forestillinger er jo alltid bare en liten brøkdel av hva elevene går igjennom og lærer på klasse. Det har vært en tradisjon hos oss ved Dancespace at vi gjør en stor forestilling pr år, i det siste har denne vært i slutten av vår-semesteret. Og så gjør vi en mindre visning pr år hvor vi mer presenterer det som så fint kalles «work in progress». Høst-semesteret, som avsluttes med visning, gir mer tid til terping på teknikk, styrke og smidighet. Mens vår-semesteret har større fokus på scene-formidling. Likevel skal alle semester inneholde litt av alt, og pedagogene legger ofte inn litt teknisk terp i oppvarmingene og i små kombinasjoner over gulvet i de semesterene hvor store deler av klassene går med til innstudering av koreografi. Bildene viser Jazz 6 som jobber med high release i Bendiks oppvarming.

For de av oss som er mer eller mindre oppvokst i dansestudioet finnes det mange selvfølgeligheter når det kommer til danseklasser, både det som gjelder de fysiske øvelsene, etikette på klasse, disiplin og hvordan alt foregår på et dansestudio. Sist uke rundet Dancespace 18 år på Ekeberg og i løpet av disse årene har jeg gjort meg mange tanker om hva folk egentlig vet om fritidsaktiviteten dans. I vårt nærmiljø er det helt klart fotball, håndball og ski som igjennom mange år har vært de dominerende aktivitetene. Det sitter liksom i ryggmargen på folk hvordan slik idrett skal gjennomføres. Kutyme rundt å gå på dans har innimellom vært vanskelig å innprente.

Felles i alle aktiviteter der hvor fremgang og/eller ny lærdom er ønskelig er; man må øve. Igjen og igjen og igjen og igjen… Det går selvfølgelig an å gå både på fotball, dans og ski kun for det sosiale, men alle som vil oppnå resultater vet at det kreves innsats og iherdighet uansett hvilken aktivitet det dreier seg om. Det er dessverre ikke alltid like lystbetont, men, øvelse gjør mester!