5 ting som er fantastisk med dans
Needless to say, jeg er en danse-nerd og har vært det siden sånn i 6-års alderen. Jeg hadde en liten down-periode rundt ca 10 år, hvor jeg syntes at alle de andre fikk mere ros, finere roller i forestillingene enn meg og at jeg ikke hadde god nok fremgang. Da ville jeg slutte. Men heldigvis hadde jeg danselærer og foreldre som viste å sette hardt mot hardt, de lot meg ikke komme unna med unnskyldninger og lot meg heller ikke gi opp min lidenskap og mitt talent. Takk, tusen takk! Og her kommer 5 grunner til at jeg er super-happy med å alltid ha vært og er en danse-nerd;
1. Når man er glad, da er det ingenting deiligste enn å bruke den positive energien til å danse, slå seg løs og utløse enda flere endorfiner.
2. Når man er trist, eller sint for den sagt skyld, da kan toner, tekst og bevegelser sammensveises og man får fullstendig utløp for den man føler. Etterpåkjennes både kropp og sinn litt «renset» på sett og vis, og nye gode følelser får ta plass. Og viss ikke, da danser man litt til.
3. Den konsentrasjonen, disiplinen og systematiske innlæringen man øver inn når man er i danseklasse kan lett overføres til hva enn annet man skal drive med i livet. Uten livets harde danseskole hadde jeg aldri fullført Kunsthøgskolen, halvannet år med videreutdanning «alene» i New York, og jeg hadde i alle fall ikke drevet egne studio i 16 år. Det har vært mange bratte oppoverbakker, og uten disiplinen og arbeidsmoralen jeg har fått via dansen hadde jeg nok gitt meg for lenge siden.
4. Som barn og ungdom var dansen, treningen, forestillingen en vanvittig stor motivasjonsfaktor, både for meg og for mine venner som jeg gikk sammen med. Jeg har ikke hatt «vondt i viljen» en eneste skoledag i mitt liv! Å legge seg ned å spille syk, i det hele tatt å bli syk var helt utelukket. Da ville jeg gå glipp av nødvendige terpinger i danseklasser, eller enda værre, jeg ville gå glipp av å stå på scenen sammen med vennene mine å vise alt det vi hadde jobbe hardt for og oppnådd. Enhver snufs eller host ble altså benektet på det hardeste
5. Enten man har danset mye, litt eller ingenting som barn og ungdom er dans en sunn måte å få mosjon på som ikke oppleves anstrengende på samme måte som annen trening. Kombinasjonen av koordinasjon, balanse, kondisjon, styrke og smidighet gjør dans til en glimrende treningsform som dekker alle behov. Og fordi man konsentrerer seg om trinn, finmotorikk og formidling blir den stemmen i bakhodet som lurer på om strevet snart er over helt borte på magisk vis. Og vipps så er danseklassen over, og du er svett, sliten og tilfreds. Og etter litt hvile er du straks i bedre form enn du var før du kom på at danseklasser, det er det som mangler i livet mitt.
Og her kommer en bonus-grunn (6.) Det sosiale samholdet mellom dansere er langt bedre enn sitt rykte. Bare se på den fine gjengen som henger hos oss før klasse. Som 40-åring har jeg ennå mange av de samme vennene som jeg ble kjent med på dans som liten jente. FriendFeed who dance together stay together!
Dream Bigger!