Et hjertesukk

Idag kommer det et lite muntert blogginnlegg fra meg for idag er jeg ganske så lei meg. Er du allergisk mot sutring og klaging gir jeg deg muligheten til å slutte å lese med en gang, da unngår du å ta inn min eder og galle og det skal være helt frivillig;-)

Vi har kommet helt til sist i innspurten før våre store forestillinger på Riksscenen til helgen. Disse jobber jeg meg nærmest ihjel for hvert år, d.v.s å ta vare på min datter, å sove, å spise, å gå på do må innimellom utgå til fordel for å prestere til vårt beste under disse magiske dagene i teateret. Ikke rart at jeg knekker litt lettere når jeg er tynnslitt i kantene. Og ikke misforstå, på lørdag når ca 500 elever går på scenen og jeg følger med fra vingen, når 90% av disse 500 får en opplevelse for livet, når de har gjennomført sitt nummer og løfter hode med et nytt blikk på seg selv, når de kjenner på mestringsfølelsen og er stolte av seg selv, da er absolutt all ofring verdt det for meg. Det er dette jeg brenner for, ikke gründervirksomhet, ikke profitt, ikke å forme verdens beste dansere. Men disse øyeblikkene når mennesker gjør seg selv stolte, for seg selv, og ingen andre. Og jeg er snart der, jeg kan nesten lukte det, bare noen dager til nå..

Og heldigvis, det er mange mammaer, pappaer og besteforeldre i gangene på Dancespace om dagen som smiler og skryter av logistikken og arbeidsinnsatsen. Tusen takk!!! Jeg blir dessverre likevel litt knekt av de andre tilbakemeldingene. Jeg gjør selvfølgelig mange feil, og jeg beklager for hver og en av de. Det er en nærmest umenneskelig arbeidsmengde føler jeg og det er ikke til å unngå å bli stresset og tulle til noe. Jeg skulle ønske jeg slapp å daglig motta uproposjonalt sinte telefoner og mailer for ting som ikke går som de skal i disse dager. Dersom de foresatte hadde satt de samme kravene til seg selv som de setter til meg hadde jeg garantert unngått det. Jeg ringer ikke hjem til de og gyver løs når noen har misforstått eller helt og holdent latt være å lese informasjonen jeg har sendt ut. Jeg svarer som best jeg kan på de titalls telefonene jeg får pr dag om hvilke tider som gjelder for hvert enkelt barn, men det er 33 klasser med i den ene forestillingen og når alle har fått tilpasset opplegg for å gjøre det enkelt for de tusen hjem så blir det lett rot i hode mitt også. Jeg er rett og slett sjokkert over den tonen enkelte velger å ta overfor meg, den siste uken har det mer eller mindre haglet min vei. Idag er jeg trist, det preller dessverre ikke av, det går innpå meg, på ekte..

La meg avslutte på et positivt vis likevel. Elevene har øvd på morsomme, nydelige, tøffe, vakre og kule koreografier i snart 4 måneder nå. Resultatet blir sykt bra! Til helgen kommer Dancespace til å gjøre nye forestillinger på Riksscenen som topper hele dritten!!!

Stay cool and keep dreaming!