Status

Her, den andre uken i semesteret, kommer en status angående status… Det er alltid upopulært når jeg formaner om dette her, både ovenfor elevene direkte og overfor deres foresatte. Dessverre er det en av mine mange brannfakler, så jeg må bare finne meg i å ikke være like populær hele tiden.

Det er rett og slett helt krise for de fleste barn/ungdom i Dancespace sitt nærmiljø å gå på klasse sammen med elever som er yngre enn seg selv. Som foreldre skjuler vi dette bak at det er viktig for barna våre å gå sammen med vennene sine, men dette burde vi egentlig ta tak i og adressere overfor barna våre i stede for å bortforklare. For i praksis ser jeg at de ofte er flere venner på samme klasse, og likevel presser de seg en etter en opp i nivåer hvor koreografi og teknikk blir komplisert og føles uoverkommelig. Så daler motivasjonen, oppmøtet blir svingene og det blir umulig å henge med. Det ender i 80% av tilfellene med at dans som fritidsaktivitet legges på hylla, gjerne med enda en bortforklaring om at lekser og venner krever mer tid.

Det er så rart. For mange av de har hatt stor glede av dansen så lenge de har gått klasser med riktig mengde utfordring og mestringsfølelse. Men dansegleden kaster de rett ut av vinduet for muligheten til å si; jeg danser på dette høye nivået og ikke med de «småttisene». At mange av «småttisene» trener veldig mange timer i uka og holder et vanvittig høyt nivå ser ikke ut til å ha noe å si. Status. Det er det som gjelder. Og på tross av velmente råd fra pedagogene så er dette kamper foreldre ikke ser ut til å ville ta nå for tiden. Foreldre bruker heller tid på å prøve å påvirke miljøet rundt barna sine til at alt skal være likt for alle. Det tror jeg er en tapt sak, og vi vil muligens få noen generasjoner som blir meget overrasket når de oppdager at verden generelt ikke er like rettferdig som det barndommen har virket som. Alle kommer ikke til kretslaget i fotball, alle har ikke råd til samme vinterjakke, alle voksne eier ikke automatisk en hytte… Det kan bli tøft å innse etterhvert.

Dette semesteret ser vi veldig mange elever (flere i hver klasse) som strever hardt for å henge med på nivået. Jeg har gitt beskjed til pedagogene om at nivåene på en del av klassene ved Dancespace skal holdes der de er lagt opp til å være. Vi har elever som trenger og som virkelig har fortjent disse utfordringene. De har fulgt vår veiledning opp gjennom årene og vi ønsker å beholde de som elever. Det veldig kjedelige er at på veien for å ivareta disse elevene mister vi mest sannsynlig veldig mange andre elever som selv har insistert på å gå på klasser som de egentlig ikke er klare for.

Som sagt, sannsynligvis upopulært standpunkt dette her, men jeg velger å stikke hode frem likevel. Synes det er viktig jeg. Dream big!