Miriams historie og Dancespaces filosofi

Ved Dancespace er det svært mange elever som danser 1 gang pr uke. Det er også noen som danser flere ganger pr uke, opptil 9-10 timer faktisk. For alle elever hos oss er dette en hobby, og for de aller fleste stopper det der. Etterhvert legger de fleste dansen på hylla, i alle fall for en periode, og de går videre inn i utdannelse og voksenverden med annet fokus. Meningen, eller filosofien bak Dancespace er å gjennom dansen lære elevene viktige ting som de vil trenge uansett hva de skal drive med videre i livet sitt.

Gjennom disse snart 17 årene har det også vært et 10/15-talls elever som har tatt dansen videre etter Dancespace og gjort det til en karrierevei. Jeg jobber for tiden med et blogginnlegg hvor jeg har stilt noen av disse ett par spørsmål, sjekket inn og hørt hvor de er idag liksom. Svarene jeg har fått har vært fine (og lange) og det har for meg vært et veldig fint arbeid. Jeg skal snart presentere svarene fra flere av dem, men for dette blogginnlegget vil jeg først bare presentere svarene jeg har fått fra den ene tidligere Dancespace-eleven, Miriam. Det gjør meg nemlig veldig stolt å høre at akkurat disse filosofiene jeg har bygget Dancespace på er nøyaktig det samme som Miriam som voksen sitter igjen med følelsen av å ha tatt med seg. Så, her er Miriams historie som også oppsummerer Dancespaces filosofi:

Mitt navn er Miriam Morgenstern og jeg er nå 24 år. Jeg har gått på Fagerborg videregående skole ballettlinjen og mest nylig Balettakademien Stockholm sin 3 års profesjonelle danseutdanning der jeg har vært på «exchange/internship» både i Nederland på ArtEz University of the Arts og i Israel på Kibbutz Contemporary Dace Company. Nå er dansen integrert på en annen måte enn hva den har vært tidligere. Med corona og litt minsket lyst av å gå på auditions søkte jeg etter en jobbmulighet som er fysisk der jeg får hjelp av alt jeg har lært via dansen og en jobb som holder kroppen i gang samtidig. Etter kurs og ca 1 år med utdanninger der man lærer de ulike redskap og maskiner fikk jeg parallellt jobb på treningsstudioene Stockholm Pilates Center og nyåpnede Remedy.
Jeg endte opp med det jeg jobber med nå; som gruppetreningslærer og personlig trener i Pilates og Garuda (en mix an pilates, dans og yoga utviklet av James D’Silva i London).
Og jeg elsker det! Det er så annerledes for meg og få se vanlig folk utvikle seg og gleden de får av å røre på seg.

Jeg har jo selv fått kjenne den gleden hele mitt liv. I tillegg til så mange andre gleder fra dansen. Fysisk, en slik kroppskontroll som bare kan komme av å øve mye og mange år på rad. En koordinasjon, styrke, smidighet i kroppen som holder i seg, selv i perioder med mindre dans og trening. Mentalt, et fokus og en plikt til å stille opp og gjøre mitt beste som nå kommer helt naturlig av seg selv. Å tåle og få feedback og korrigeringer på dansegulvet (og i livet). Sist men ikke minst å vite hvordan det føles å sette et mål som ung og sakte men sikkert (ibland fortere) komme seg dit.
Dancespace var den viktigste delen av å bygge akkurat dette for meg. Jeg startet hos verdens beste danselærer og «ekstramor» Sivanita da jeg var 7 år og gikk til Dancespace hver uke i ca. 10 år. Når man starter som ung er man veldig formbar og det er viktig å velge gode miljøer som barna omringes av. Det å få vokse opp med Dancespace var fantastisk. Det er så mye jeg har lært som nå ligger i meg som jeg tror jeg fortsatt holder på å forstå. Alt fra dansesteg, hvordan man er et snilt menneske mot seg selv og andre, hvordan man holder i gang en egen virksomhet som entreprenør og viktigst; At man må si til selv at man KAN når man gjør noe nytt- istedenfor å si at det ikke går eller at man ikke kan. Du er ofte ditt største hinder og kommer du over det klarer du nesten alt. Som Pippi Langstrømpe sier:

Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.Astrid Lindgren

Mitt mål som kom i løpet av tiden med Dancespace & Sivanita ble og gå en danseutdannelse og få jobbe som danser. Det klarte jeg! Selv om jeg akkurat nå ikke jobber på scenen har jeg enda ikke lagt det helt fra meg og jeg er kanskje i bedre form fysisk enn noen gang. Selv om det var litt for lenge siden jeg var på en faktisk danseklasse. Jeg er takknemlig for at jeg først fant gleden så mange år i dansen og nå ha funnet gleden i noe så snartlikt.
Og danseren i meg finnes nok alltid der – så det blir både jazzwalkes og noen piruetter i studio etter at kundene har gått for dagen.