Nå er glasset halvfullt igjen.

Jeg vil takke!

Dancespaces store forestillingen tar i et vanlig år alt jeg har og krefter og energi. Med korona-tilpasningene denne gangen ble det enda værre. De siste 2-3 ukene har vært et lite mareritt. Når beslutninger er tatt gjenstår bare masse praktiske oppgaver for å overholde beslutningene, men ventingen, nervøsiteten og bekymringene i forkant har igrunn gjort meg til det man kaller nervevrak.

Igår kom det enda en dårlig nyhet, og vi ble nødt til å droppe scene-opptredener og legge om til film-produksjon istede. Det mer eller mindre raknet for meg, alt av arbeid som var forgjeves og tanken på å skuffe alle dancespacerne var ikke til å holde ut…
Men dere, dere var så fine! Innboksen var på null komma niks oppfylt med heiarop, lykkeønskninger, forståelse og oppmuntring. Igår var jeg innom studioene på Ryen fire ganger, og samtlige av pedagogene og elevene smilte tappert til meg og var gira og optimistiske over det nye prosjektet som nå oppsto, film-produksjon. Av Dancespace CompanY fikk jeg til og med applaus!

Det er jo ikke så farlig med motgang, når man er på hjemmebane og har hele laget i ryggen. Fy søren, så glad jeg er for dere! Tusen hjertelig takk!!

Og dere, det kommer flere Dancespace-år med store scene-forestillinger, kule gigs og masse moro. Noen av de har allerede fått en dato og er planlagt til og med. I mellomtiden, la oss lage en skikkelig fet dansefilm eller to!

Dream Bigger!