In a world where you can be anything- be kind

Hei fra Dancespace-bloggen. Vi er nå inne i fjerde uken av høstsemesteret ved Dancespace, og denne gangen må jeg si at oppstartsfasen har vært av den lange varianten. Det er ekstremt mange mailer, telefoner og prøvingen frem og tilbake før elevene kanskje lander på noe, dette har sikkert litt sammenheng med den usikre perioden vi befinner oss i i samfunnet generelt tenker jeg. Men, tonen vi har overfor hverandre mener jeg vi alle bør gå i oss selv og tenke over. I noen tilfeller skyldes leie situasjoner rett og slett menneskelig svikt fra min side, og i de tilfeller legger jeg med alltid flatere enn de flateste av pannekaker. Andre ganger er det helt uforståelig for meg hva den biske tonen skyldes, og jeg tenker at det mest sannsynlig ligger noe bak som ikke har noe med verken meg eller den aktuelle saken å gjøre. Denne selvforsterkende «jeg angriper først for å stå på krava» -holdningen ser vi alle mange steder i løpet av en dag, det oppstår på ingen måte bare i innboksen min. I trafikken for eksempel, i rundkjøringen hvor det tutes og viftes hektisk med armene.. I kommentarfeltet på nettavisene eller på sosiale medier hvor vi til enhver tid får buse frem med vår syn på saken og gjerne litt usakelig trakassering av motparten i samme slengen.

Jeg vil gjerne invitere til muligheten for å ta en aldri så liten mental time-out litt oftere. Pust inn- pust ut, så gå kjapt igjennom «is it kind, is it true, is it nessessary» Og svikter det på noen av disse tre, ja da skal vi kanskje spare oss for den mailen, den sleng-kommentaren, den himlingen med øynene eller den fingern ut av vinduet. For vi vet jo ikke, det kan jo hende at hun som kastet seg foran deg i rundkjøringen har hatt en veldig vond dag og akkurat nå gremmes over seg selv for at hun heller ikke klarte rundkjøringen riktig idag. . .