Trygge barn, selvstendige ungdom og ansvarsfulle voksne

I løpet av 16 år som daglig leder for Dancespace har jeg fått ta del i utviklingen hos mange barn og ungdom. Jeg har fått en sniktitt inn i mange familier og observert hvordan samspillet fungerer. Jeg er også mamma til en 8-åring selv og gjør i den sammenheng mange erfaringer i løpet av en vanlig dag. Å oppdra trygge barn, selvstendige ungdommer som skal bli til ansvarsfulle og gode voksne er vel noe vi alle vil. Men jeg opplever også at jo mer jeg lærer og erfarer jo vanskeligere og viktigere føles oppgaven.

Da jeg startet med pedagogikk ved Kunsthøgskolen i Oslo som 18-åring hadde jeg allerede undervist en hel del i Mo i Rana. Jeg hadde lært å lage klasser og lære bort ut fra hvordan jeg selv var blitt lært og hadde ikke så mange usikkerheter rundt det å være en god pedagog. Da jeg gikk ut av Kunsthøgskolen 3 år senere var jeg langt mer forvirret. Og ydmyk ovenfor oppgaven, det skal også sies.

Jeg ser akkurat det samme skje med elevene i forhold til dansen. Når vi lærer Plie til Barnedans-eleven på 4 år virker dette enkelt på grensen til kjedelig og dreier seg kun om å bøye og strekke på knærne. Når Plie skal angripes med ungdommene på ballett 4 har det plutselig blitt så mange komponenter å beherske på en gang at det neste virker uoverkommelig.

Jo mer vi lærer, jo mer kunnskap vi får, desto mer er det å ta i betraktning og holde styr på. Som elev, som pedagog og som mamma har jeg likevel kommet frem til at når det blir veldig mange ting på en gang er det viktig å prøve å ukomplisere, ta en ting om gangen og forenkle. Holdningen «det ække så nøye» kan være til stor hjelp noen ganger. Ved Dancespace har vi et slogan som de fleste elevene har hørt meg si mange ganger; «Det viktigste er at du har det bra.» Jeg blir alltid veldig glad når jeg hører elevene gjenta dette til hverandre.

Dream big!