Foreldrerollen

Vi er godt plantet langt inni tredje semesteruke ved Dancespace og jeg reflekterer over foreldrerollen, min egen og andres. Som dansestudio henger vi som jobber ved Dancespace for det meste med barn og ungdom, noen voksne også, men flest barn og ungdom. Når vi pedagoger møtes i møter er det først og fremst vårt ansvar for det psykiske aspektet vi diskuterer, dernest det fysiske og etter det kommer det tekniske nivået om flat backs, tendus, turn-out og groove hos elevene. Ja, sånn har det blitt. Sosialarbeider-delen når man er dansepedagog har økt betraktelig med årene ettersom vi alle har fått mer kunnskap om mennesker og utvikling. Og fint er det! Ønsker meg ikke tilbake til russiske tilstander hvor barn og ungdom ble hetset og nærmest slått i et forsøk på å gjøre de til gode danser.

Og foreldrerollen har også gjennomgått stor utvikling siden jeg var barn. Vi går grundigere tilverks for å tilpasse for våre barn, følgegrupper, playdates, og smoothie med supermat i til frokost. Innimellom leser jeg i avisen om barn på vestkanten som følger low carb-dietten osv… Å være gravid har nesten blitt en vitenskap hvor man må oppdatere seg på de nye forskriftene månedlig. Selv er jeg mer eller mindre oppvokst under bordet, dratt med på det meste men med trygge, familiære rammer rundt meg. Mine foreldre satt lite i gulvet og lekte med barna, de tok ikke kontakt med ballettpedagogen for å høre om jeg kunne rykke raskere opp i nivåene eller få en større rolle i juleforestillingen og de spurte vel sjelden eller aldri om hvem jeg hadde lekt med på skolen den dagen. Det ble spist både spekemat, jordbær og skalldyr under graviditeten. Takk og lov at det ble folk av meg lissom.. Men vi vet mer nå og det skal vi selvfølgelig benytte oss av.

Jeg er likevel så tøff i kjeften at jeg tørr å etterlyse sunn fornuft. I disse startukene av høstsemesteret er vi ved Dancespace av og til vitne til at mens mye av disse nye retningslinjene følges så er det noe som noen av oss har glemt litt. Når barne kommer hjem og sier at pedagogen var streng, da tenker jeg vi kan stille noen kontrollspørsmål som f.eks i hvilken situasjon var det at pedagogen ble streng. Var det når støynivået i klassen ble høyt, eller når eleven ikke fulgte med i undervisningen kanskje. Når 4-åringen skal hoppe inn i semesteret i uke tre, da er det mest fornuftig å møte opp i god tid slik at barnet kan forberede seg på å gå inn med de andre istedenfor å stille 3 min for sent og skyver barnet inn i salen stresset og forvirret. Og om vi må gi pedagogen noen ekstra beskjeder som er viktig for vårt barn når det prøver dans for første gang, da er det uten tvil best å legge på med de vi snakker i telefonen med først slik at beskjeder og svar på spørsmål kan utveksles klart og enkelt. Historier fra en helt vanlig uke ved Dancespace dette her..

Vi ved Dancespace ønsker å gjøre alt vi kan for å ha et sunt, trygt og lærerikt miljø for elevene våre. Og dette jeg nevner her er selvfølgelig ikke noe jeg svarer til våre kunder, verken på mail, telefon eller face to face. Som privat bedrift er vi 100% avhengig av fornøyde kunder som opplever at vi har god kundeservice og er hakket over imøtekommende. Det er heller ikke min oppgave å oppdra foreldre. Men det jeg med dette vil si er; I noen situasjoner er det ikke vår velvilje det står og faller på.