Are&Be og svett Yoga

Hei i vinterlandet. Idag har jeg tenkt å dele av min egen yoga-historie med dere.

Jeg ble først introdusert for yoga for 20 år siden. Jeg gikk da i første klasse på KiHO, avdeling Statens balletthøgskole, og et kort kurs i Ashtanga yoga var satt opp på timeplanen. Og jeg likte det jeg.. I de 10-12 årene som fulgte var jeg innom en yoga-klasser ca 10-15 ganger pr år, for det meste Ashtanga men også andre former for yoga prøvde jeg. Etter det kom en periode i mitt liv hvor jeg virkelig så at jeg hadde stort behov og utbytte av denne treningen, både fysiske og mentalt. Jeg startet da med Ashtanga yoga ca 1 gang pr uke, noen ganger mer og noen ganger droppet jeg også innom andre yoga-former. Men det var Ashtanga treningen det var kontinuitet i. Sånn holdt jeg yoga praksisen min «ved like» i ca 4-5 år. Jeg hadde lyst å ta yogaen til det neste steget, jeg ønsket å lære mer, bli sertifisert og fordype meg. Men noe i Ashtanga opplegget stoppet meg følte jeg. Fordi mine skuldre og håndledd ikke greide å gjennomføre de to øvelsene som følger etter Navasana/båten mistet jeg litt troen på at dette var tilgjengelig for meg. Jeg kunne se at det var mange øvelser i første serien etter disse to vriene som jeg ville kunne klare og som kroppen min ville ha godt av. Men det at opplegget i Ashtanga er bygd opp på denne spesielle måten gjorde at jeg ikke fant lysten, eller motet for den sagt skyld, til å starte min fordypning her.

Så, for ca 4 år siden, på en av mine mange turer til New York snublet jeg inn på et yoga studio i Soho som het Y7. Jeg var egentlig på leting etter et Mysore studio som lå der tidligere men som var lagt ned, så dette var rett og slett slump og flaks. På Y7 var kontrastene store. All interiør var hvitt og svart. Salen var et stort hellig rom uten speil eller vinduer, det var infrarød varme mellom 32-36 grader der og rommet var kun opplyst av stearinlys. Og, all undervisning foregikk med steinhard, gangster-rap hip hop-musikk i bakgrunnen! Selve yoga formen var en fantastisk fint sammensatt og koreografert vinyasa flow yoga. Det startet med en grunnleggende oppvarming, deretter fulgte 3 flow sekvenser hvor hver av de ble gjennomført 3 ganger. Først sakte og nøysommelig forklart med flere pust i hver pose, så flytende gjennom med kun ett pust i hver pose. Deretter guffent yoga læreren opp gangsta hip hopen og vi fikk prøve flow sekvensen på egen hånd, sakte eller raskt, legge til eller trekke fra, alt ettersom hva vi hadde behov for og følte for selv. Etter 3 slike sekvenser fulgte en rolig nedtrapping og avspenning før en god Savasana. Det tok kun en klasse, jeg var hooked! Etter klassen så det lett ut som om jeg hadde dusjet med klærne på, jeg følte meg gjennomtrent, detoxed, avspent, det hele ga en følelse jeg kun kan beskrive som true bliss. Og den meditative effekten det hadde for meg å kunne flyte, med pust og bevegelse, til dundrende blits i bakgrunnen, det var virkelig enestående. Det fikk virkelig verden utenfor øyeblikket til å drive vekk og hode fikk en ordentlig pause fra sitt daglige jag.

Det var da avgjørelsen egentlig ble tatt. Yoga er for meg. Jeg trenger den. Jeg vil ha den. Den gjør meg godt. Nå er jeg sertifisert og nyer å sette sammen og koreografere mine egne flow sekvenser. Og jeg digger det! På yoga i kveld kl 2015-2130 skal jeg presenterer nye flow sekvenser, med mye inspirasjon fra det de gjør ved Y7. Hvem vet, kanskje det er andre der ute som funker litt som det jeg gjør og som får seg en aha-opplevelse før julen er over oss:-)